KRIGSHISTORIEN
Bygda som i alle år hadde hatt nær tilknytning til Russland ble sommeren 1940 satt under tyske og norske nazifolks øyne. Det ble derfor naturlig at folk reiste østover til andre siden av Varangerfjorden. I bygda Tsypnavolok på Fiskerhalvøya visste de det bodde norske familier som snakket norsk og som levde på gamlelandets minner, selv om de nå etter revolusjonen ikke hadde hatt kontakt vestover. Kanskje kunne man dra dit. I første rekke gjaldt det å kommer over til Fiskerhalvøya, så fikk man ta det som det kom. Dette var historien til mange kiberginger. Høsten 1940 gikk den siste båten over til Fiskerhalvøya. Deretter gikk transportene videre til Murmansk. De som var villige til å kjempe for Sovjetunionen ble sendt til Norge på spionasjearbeid, mens kvinnene og barna havnet i brakkeleirer og på gårdsbruk.
Da krigen i Finnmark gikk mot slutt fikk man i mars 1945 reise tilbake. Mange kibergværinger ble høyt dekorerte for sin innsats under krigen, og soldatene ble godt ivaretatt av de sovjetiske myndighetene. Ved jubileene i 1965 og 1985 fikk flere krigsdeltakere nye påskjønnelser gjennom den sovjetiske ambassade i Oslo. Derimot føler mange seg stemoderlig behandlet av norske myndigheter. Flere som reiste over til Sovjetunionen opplevde å motta Deltakermedaljen i posten så sent som på 1970-tallet.