 |
|
|
 |
|
|
|
 |
 IL DOMEN 1968 - 1969
IL DOMEN - 1968 og
1969: Fotballminner
Knut Eriksen forteller....
Il Domen har aldri bemerket seg som noe stort fotballag i Finnmark.
Realiteten er at laget aldri har vært i den høyeste divisjonen. Laget har et par
tre ganger vunnet den laveste divisjonen i øst-fylket, men aldri vært gode nok
til å rykke opp.
Dette skyldes flere forhold, bl.a at mange som spilte fotball var fiskere
og hadde problemer med å få tid til trening.
I Vadsø, Kirkenes og Vardø var de fleste som spilte på laget i jobb fra 8
om morgenen til kl 4 på ettermiddagen og kunne da trene om kvelden. Dette er noe
også Oddvar Støme er inne på i sine betraktninger. I tillegg reiste mange unge
bort, dersom de ikke ville jobbe som fiskere eller fiskeindustrien. Det viste
seg imidlertid ved flere tilfeller at det ikke var noe i veien med talentet.
Flere spillere bemerket seg svært godt i andre klubber.
For å trekke inn en spiller er det nok å nevne, John Abrahamsen, som både
ble norgesmester og fikk 2 landskamper for det norske A-landslaget. Han sto
faktisk i mål for Domen helt fram til og med 1969. Året 1968 er det grunn til å
dvele litt med. Det året var det faktisk mange spillere hjemme i Kiberg og vi
gjorde det faktisk bra.
Jeg husker spesielt en seriekamp mot Sørild på Kirkenes Stadion det året.
Laget besto av:
Mål: John Abrahamsen
Høyre back: Torleif Johnsen
Venstre back: Jakob Mikkelsen
Midtstopper: Knut Eriksen
Midtstopper: Leif Ivar Grøver
Midtbane: Geir Sundkvist
Midtbane: Steinar Sundkvist
Høyre ving: Odd Rollstad
Indreløper: Dagfinn Jensen
Indreløper/spiss: Kurt Kandola
Venstre ving: Johnny Sundkvist
Kampen endte 5:1 til Domen. Kurt Kandola scoret 3 eller 4 mål og spilte
fantastisk. Dette vet jeg mange som spilte husker godt. Turen rundt Varangeren
gikk som en lek.
Siste kamp det året gikk mot Vadsø Turn på Kiberg stadion. Tror vi spilte
med samme mannskap. Dette var årets kamp. Vi spilte faktisk Vadsø Turn helt ut
og vant til slutt hele 4:0. Husker at Ulf Niskavarre(høyre back) sa det slik
etter kampen: Hvem kunne ha slått Domen idag? Vi var helt overlegen. Tror Odd
Rollstad scoret 2 eller 3 av målene. Mange lurer vel på hvem denne Rollstad er.
Tror han opprinnelig er fra Tana, men flyttet etter oppholdet i Kiberg til
Vadsø. Tror han drev kafe på Martnesgården. Styrken hans var hurtigheten.
Hva skjedde så videre?
Det som skjedde var at flere sentrale spillere flyttet. Johnny til Vadsø
hvor han spilte flere sesonger i Norild. Leif Ivar dro på skole og til sjøs.
Odd Rollstad reiste til Vadsø. Det ble vanskelig når selve "limet" dvs. Johnny
dro- han var den som fikk oss til å tro at det gikk an å vinne
fotballkamper.
I 1969 spilte vi ganske bra, selv om det ble noen tap. Det bitreste
nederlaget var mot Vardø i Russevika. Vi vant 3:2. Husker ikke hvem som scoret,
men det skal ikke forundre meg mye om ikke Kurt scoret et par. Så til kampen.
Det viste seg imidlertid at vi hadde brukt en spiller som ikke var
spilleberettiget. Ingen av oss var klar over at vedkommende hadde spilt en kamp
tidligere samme år for Hammerfest. Resultatet ble at vi tapte kampen på protest.
Hadde vi fått beholde poengene, ville Vardø ha rykket ned og ikke Domen. Året
etter var det full oppløsning. Kurt og John dro til Polarstjernen, Steinar
meldte seg inn i Vardø, undertegnede reiste i militæret. Av det relativt gode
laget vi hadde i 1968 var det kun Jakob, Geir, Dagfinn og Torleif igjen.
Knut Eriksen
Enda en fotballhistorie fra Oddvar Støme
Eg har nettopp lese denne fantastiske fotballsoga vår. Han som har skrive her, er ein ekte tradisjonsbærar, kibergpatriot og kulturelskar. Så langt eg kan følgje med i den historiske progresjonen, så har skrivaren truffe svært godt. At både Frants, Håkon og Gutte hata høgballar kan eg skrive under på frå mange sjølvopplevde døme. I ein storkamp i Vadsø mot Vadsø turn serverte eg kloss framføre mål ein lobbar over til Edvind som stod i opplagt posisjon fem meter frå mål. Han hadde venta ein markkrypar, og i skuffelsen snudde han ryggen til mitt fine overlegg og gjekk rasande tilbake til midten på banen. Som unggutt på laget var eg vant til slike nykker, så det vart ikkje sagt eitt ord meir. På slutten av min karriere spela vi eit par –tre flotte kampar mot dei store laga i området. I 1959 hadde vi ein storkamp mot Jakobselv som hadde vore i A-klasse i fleire år før. Vi slo dei med 3-1, med heile Kif-laget som tilskodarar. I 1961 spela vi vennskapskamp mot Vardø A-lag. Magne Jensen var domar. Der og knuste vi vardølaget i Russevika: 3-0. Siste storkampen hugsar eg frå -61 eller -62. Det var tevling om oppspel til klasse A. Vi tapte 2-0 mot Jakobselv. Vi hadde take på dei heilt til Frits Daily brakk av foten. Han var stjerna på laget det året! Elles spela vi mange fantastiske kampar, og serleg var vi gode på utebanar, både i Vardø og i Vadsø. Desse banane var harde og vi som hadde kondisjonstrene på den lause kibergsbanen, fekk det ekstra godt til då. Eg hugsar særleg ei helg med kampar både i Skallelv og i Vardø. Vi hadde vunne stort i Skallelv, og neste dag starta vi opp med to baklengsmål. Eg hugsar at Hhåkon kom bakover og ropte : kom med ballen, for faen! Så satte vi i gang, og vi vant med 7-2. Vi kunne snu kampane i den tida. I Hamningberg i -55 spela vi på ein ujamn grasslette. Eg som då hadde kommandoen, ropte då til spelarane: vi slepp ikkje ballen ned på bakken. Hald han i luften heile tida. Den gongen hadde vi eit ungt og teknisk godt lag. Og vi vant med 9-1. Leif Mathisen, som var domar den gongen, kunne aldri gløyme at vi spela så brilliant!
Vi fekk mange gode minne med oss frå idretten i Kiberg, og det var alltid gjevast å vinne på heimelaget. Eg spela fast på heimelaget både i -49 og -53, men sidan eg då gjekk på lærarskulen i Tromsø, så måtte eg heimefrå før siste kampen vart spela. I 1953 spela vi på nytt om opprykk til A-klassen. Denne gongen mot Vardø IL. Denne gongen tapte vi 4-0. Vi gjorde taktiske feil som til dømes å stille i kortbukser, endå det snødde under kampen. Dessutan var fiskar-gutane ute av form etter fleire vekers roing. Gutte kom på kloss hald fleire gonger, og presterte å skyte over frå 5 meter. Håkon, den andre skyttaren var og ute av slag på grunn av roinga. Det var tungt, for vi var jo blitt kretsmeistarar. Så lenge vi hadde den gamle staben, så var laget hardtspelande og kontant. Han Dominera var som ein orkan, styggsterk og effektiv. Og vi hadde ein flott back i Age Malin, reine og vakre skot og utspel. Det var eit syn å sjå den guten og spelinga hans .Målmennene våre var alltid gode. Eg hugsar både Eiving Sørentsen, Lillegutt Nordmann, Konrad Raudio og Ivar Raudio.Nestan kvar sesong var det ein ny som stakk seg ut. Hallvard Rasmussen var særs god teknisk, og han skora ofte fine mål. Det var viktig for laget å ha slike støttespelarar, for det var liksom dei vi stolte på. Det gamla Domen var eit velskolert lag. Deis pela trygt og roleg, og du høyrde ikkje eit ukvemsord uansett om kor stor feil du gjorde. Men så klappa dei ikkje heller deg på ryggen når du hadd skora fint.
Fotballhistorie fra Oddvar Støme
Denne historien har vi fått fra Oddvar Støme.
Kiberg juniorlag 1947 mot Kif.
Laget kom fram lørdag, og kvar tok inn hos kjente og slektningar. Eg hos tanta mi poå Jakobsnes. Før kampen måtte eg ro med sjekta over til Prestøya, så i fullt firsprang over Haganes til Kifbanen. Det var 30 gr, stockholmsparaden i høytalaren tura i eitt. Våre karar var frå 14 til 18 år. Kif-karane store og mange hadde spela på A-laget. Kampen gjekk greitt, dei pressa og dundra på målet vårt. Men Ivar var fantastisk og heldt målet reint heile 1. runden. I 2. runden kom dei på at dei måtte skyte høgare, og då nådde ikkje Ivar opp. Dei skaut 4 mål. På heimturen med lokalen kom kveldsmeldinga, og vi ben ka oss rundt radioen: I ein juniorkamp mellom Domen og Kif vant Domen 4 – 0. Vill jubel, og Fritjof knytta neven mot oss: Ikkje eit ord om dette heime. Slik vart det, og enno trur folket heime at vi hadde vunne 4-0.
Har fått bildet av Svein Kandola
Har fått bildet av Svein Kandola
Bakerst fra v: Rudolf Biekola, Harald Jakobsen, Frantz Malin, Paul G. Mathisen, Gutte Nilsen (bror til Fritjof Nilsen)
Midterste rekke fra v. Kåre Iversen (Ballen), Olaf Mathisen og Gullik Andreassen
Foran fra v. Leif Mathisen, Thorleif (lillegutt) Pedersen og Thorleif Johnsen 
Bakerst fra v: Rudolf Biekola, Harald Jakobsen, Frantz Malin, Paul G. Mathisen, Gutte Nilsen (bror til Fritjof Nilsen)
Midterste rekke fra v. Kåre Iversen (Ballen), Olaf Mathisen og Gullik Andreassen
Foran fra v. Leif Mathisen, Thorleif (lillegutt) Pedersen og Thorleif Johnsen
IDRETTSLAHET DOMEN
Denne bertningen har vi fått av Idar Pedersen, når den er skrevet er uviss, han har den etter sin far, Thorleif, derfor kan det være en del som ikke stemmer i forhold til dagens tall og historie.
Domen i Kiberg ble stiftet 19/7-1935 av Einar Nikolaisen og ble opptatt i NFF i 1940. Laget het tidligere Kiberg AIL. I 1948 ble det besluttet å forandre navnet til Domen IL. etter fjellet Domen på stedet. Kiberg ligger ca. 10 km syd - øst for Vardø og ha ca. 600 innbyggere, som vesentlig er beskjftiget med fiske og jordbruk. Laget har grupper i fotball, friidrett, håndball og skisport. Dem har ca. 60 medl. og eier grusbane ikke langt fra RV 950. Draktene består av blå tøye og hvit bukse. Laget spiller i kl. B og var kretsm. i 1949.
Kampstatistikken viser: 1949, 5 kamper, vunnet 5, uavgjort 0, tapt 0.
1950, 12 kamper, vunnet 8, uavgjort 0, tapt 4.
Frav. Haldor Rasmussen, Bernhard Abrahamsen, Rudolf Biekkola og Thorleif Pedersen
Frav. Haldor Rasmussen, Bernhard Abrahamsen, Rudolf Biekkola og Thorleif Pedersen
Rasmussen Haldor: Formann, baker,f. 19/2 1908.
Aktiv 1935 - 1940. Har
Har skimerket.
Abrahamsen Bernhard: Formann i fotballgruppa,
sjåfør, f. 22/8 1909. Aktiv
1935 - 1947. Har Det
militære skimerket,
distansemerket, idretts-
merke og marsjmerker.
Tidl. medlem av Kvik.
Biekola Rudolf: Viseformann, fisker,
f. 16/8 1914. C.h. reserve
aktiv siden 1935. Driver
skisport. Har skimerke og
svømmeknappen.
Pedersen Thorleif: fotballoppmann og
snekker, f. 29/1 1924.
Keeper, aktiv siden 1936.
Kretsm. Kl. B 1949. Har
skimerket i GULL og
svømmeknappen
Jakobsen Harald:
bygn.arg. Kiberg. F. 4/2 1917. H.h. Aktiv siden 1935. Kretsm. Kl. B 1949. Har distansemerket på ski, skimerket i sølv og svømmeknappen
Johnsen Thorleif:
arb. Kiberg. F. 5/3 1928. H.b. Aktiv i 9 år. Kretsm. Kl. B 1949. Deltar i skisport og friidrett.
Larsen Oddvar:
skoleelev,Kiberg. F. 5/1 1933. I.h. Aktiv siden 1947. Driver skisport. Har skimerket og idrettsmerket. Medlem av Fløya IL, Tromsø.
Malin Frantz:
sjåfør, Kiberg. F. 5/8 1919. C.f. Aktiv siden 1937. Kretsm. Kl. B 1949. Deltar i langrenn.
Malin Åge:
fisker, Kiberg. F. 8/11 1931. V.b. Aktiv siden 1946. Driver skisport. Har skimerket og svømmeknappen.
Mathisen Leif:
kontorist, Kiberg. F. 8/4 1927. I.v. Aktiv siden 1938. Kretsm. Kl. B 1949. Har skimerket i emalje, marsjmerket og skarpskyttermerket.
Mathisen Olaf:
arb. Kiberg. F. 18/9 1921. V.h. Aktiv siden 1935. Kretsm. Kl. B 1949
Raudio Håkon:
fisker, Kiberg. F. 23/4 1926. Y.h. Aktiv siden 1937. Kretsm. Kl. B 1949. Driver skisport. Har skimerket i GULL og svømmeknappen.
Raudio Ivar:
maler, Kiberg. F. 15/3 1932. Keeper. Aktiv siden 1946. Deltar i langrenn.
Raudio Rudolf:
fisker, Kiberg. F. 9/2 1925. V.h. Aktiv siden 1939. Deltar i skisport. Har skimerket i sølv.
Sørensen Edvin:
fisker, Kiberg. F. 15/10 1925. Y.h. Aktiv siden 1937. Kretsm. Kl. B 1949. Driver skisport.
Øverst fra v: Ivar Raudio, Thorleif Johnsen, Åge Malin, Harald Jakobsen, Olaf Mathisen, Rudolf Raudio, Edvin Sørensen, Oddvar Larsen, Frantz Malin, Leif Mathisen og Håkon Raudio 
Øverst fra v: Ivar Raudio, Thorleif Johnsen, Åge Malin, Harald Jakobsen, Olaf Mathisen, Rudolf Raudio, Edvin Sørensen, Oddvar Larsen, Frantz Malin, Leif Mathisen og Håkon Raudio
RESERVE
Nilsen Fridjof:
maler, Kiberg. F 28/10 1926. V.h. Aktiv siden 1946. Driver skisport. Har skimerket.
Veteran:
Mathisen Paul Georg: Mathisen Paul Georg: Mathisen Paul Georg: Mathisen Paul Georg:
kjøpmann, Kiberg. F11/11 1918. Aktiv 1935 - 1949. Kretsm. Kl. B 1949. Minnes dette kretsmesterskapet som han hadde satt seg som mål å være med å vinne før han la opp.
ATTER EN NY "STJERNE" FRA KIBERG
Her har vi Sindre Johansen, sønn av Line og Hassa Johansen. Han var den eneste spilleren fra Øst Finnmark som ble tatt ut til Kretslaget for smågutter.
Fotballferdighetene har han nok arvet etter sin tante Lill Hege som var en dyktig spiller på Grand Bodø, og etter han "onkel" Kurt. 17. mai 2009 ble han overrekt en sjekk på kr. 3000,- fra IL Domen under en tilstelning på Grendehuset.
På sjekken stod det:
"En Kibergsgutt så god som noen!
Du har vist at det er mulig å nå nasjonalt nivå, selv om du kommer fra Kiberg. Dette har du greid gjennom i dag å være den yngste av 6 gutter fra hele fylket som er tatt ut på Team Finnmark, av Olympiatoppen og Finnmark Fotballkrets. Du mottar i dag et lite stipend fra I.L.Domen pålydende kr.3000,- . Du viser en herlig innstilling, som både vil ha, liker og har lyst på nye utfordringer. Videre kjennetegnes du som en hurtig høyre kantspiller, som er god til å holde på ballen.
Vi håper dette beløpet kan bidra deg til å føre deg ytterligere fremover, og du skal vite at hele bygda er stolt av deg og følger med deg."
Fotballbildet har vi fått av Asle Malin. Det er tatt i 1979 eller 1980.
På den tiden var det noen fra luftforsvarets stasjon i Vardø som spilte på Domen, så disse husker ikke asle navnene på, så dersom noen vet hvem de er, så tar vi gjerne i mot navnene.
Bak fra v. Magne Moen, ?, ?, Arne Hansen, Roy Hosen, Asle Malin, ?Olausen, Gøran (gift med Tone Pedersen)
Foran fra v: ? forsvaret, Hermod Larsen, Geir Harjo, Jonny Valle, Erling Slettevold, Halvard sørensen og Geir Sundkvist
Bak fra v. Magne Moen, ?, ?, Arne Hansen, Roy Hosen, Asle Malin, ?Olausen, Gøran (gift med Tone Pedersen)
Foran fra v: ? forsvaret, Hermod Larsen, Geir Harjo, Jonny Valle, Erling Slettevold, Halvard sørensen og Geir Sundkvist
Her har vi en stolt onkel (formann) med jenta si, Lill Hege Johansen (x-Kibergsjente), som spiller på Grand Bodø. Det ser ut som hun har arvet onkelen sine egenskaper. Er det rart han er stolt? 
Her har vi en stolt onkel (formann) med jenta si, Lill Hege Johansen (x-Kibergsjente), som spiller på Grand Bodø. Det ser ut som hun har arvet onkelen sine egenskaper. Er det rart han er stolt?
Disse bildene har vi fått av Leif Seipajærvi.
Når dette er fra husket han ikke. Er det noen som vet det så ta kontakt på mail eller tlf.
Vi vet heller ikke navnene på alle.
Dette er i allefall en kamp mellom Domen og Golnes
Bak fra v: Svein Kandola, Halvar Sørensen og Svein Magne Olsen (som var gift med Torun Malin)
Midten fra v: Tor Einar Bendiksen, Steinar Sundkvist, Geir Malin, Tommy Malin
Foran fra v: Geir Sundkvist, Bengt Eriksen, Alf Roald Strige og Oddleif Sveinungsen 
Bak fra v: Svein Kandola, Halvar Sørensen og Svein Magne Olsen (som var gift med Torun Malin)
Midten fra v: Tor Einar Bendiksen, Steinar Sundkvist, Geir Malin, Tommy Malin
Foran fra v: Geir Sundkvist, Bengt Eriksen, Alf Roald Strige og Oddleif Sveinungsen
Oddleif Sveinungsen og Tommy Malin
Oddleif Sveinungsen og Tommy Malin
I.L Domen ved fergeleiet på Svartnes. På fotballtur. Bilen var tvillingan sin. Bildet er tatt engang mellom 69 - 71. Bildet har vi fått fra Roger Paulsen,han var ikke helt sikker på årstallet.
Fra v: Svein harald Jentoftsen, Oddvar Malin, Torgeir Malin, Svein Kandola (bak), Dagfin Jensen, Leif larsen (med ryggen til), Roger Paulsen, Gudmund Eriksen, Alf Roald Strige, Steinar Sundkvist i bilen, og på huk foran Jørgen Forsberg
Fra v: Svein harald Jentoftsen, Oddvar Malin, Torgeir Malin, Svein Kandola (bak), Dagfin Jensen, Leif larsen (med ryggen til), Roger Paulsen, Gudmund Eriksen, Alf Roald Strige, Steinar Sundkvist i bilen, og på huk foran Jørgen Forsberg
I:L DOMEN
I:L DOMEN
Her har vi Kjell Kandola i aksjon foran mål. Denne ballen tok han lett
Her har vi Kjell Kandola i aksjon foran mål. Denne ballen tok han lett
Kretslaget i Finnmark
Her er kretslaget fra Finnmark på fotballturnering i Murmansk, september 1970. Som dere ser var det Kibergsværinger der og.
Bakerst ser dere Kurt Kandola nr. 5 fra venstre, og foran målmann Jon Abrahamsen.
Resultatet ble 0 -0.
Her er kretslaget fra Finnmark på fotballturnering i Murmansk, september 1970. Som dere ser var det Kibergsværinger der og.
Bakerst ser dere Kurt Kandola nr. 5 fra venstre, og foran målmann Jon Abrahamsen.
Resultatet ble 0 -0.
MERE STOFF OM KRETSLAGET
Dette fant vi Finnmarken av 10. juli 2002. Det er Arne Schistad som hadde lånt bildet og skrevet innlegget.Synes vi kunne legge det inn under fotballbilder, da det var to dyktige spillere fra Kiberg som var med på kretslaget den gang.
Dette er kretslaget fra Øst - Finnmark fotballkrets som det den gang het, fotografert foran en kamp i Murmansk i september 1970.
Dette var tida med nærmest hermetisk lukket grense mellom Sovjetunionen og den vestlige verden.
Blant de få som slapp gjennom, var idrettsutøvere fra våre områder.
Dette laget hadde garantert en minnerik tur østover, selv om motstanden rent idrettslig oftest var stor. De sovjetiske lagene var ofte rene bedriftslag, som gjerne tilhørte Forsvaret, og disse spillerne var svært godt trenet og skolerte.
Rimelig godt trent var imedlertid også disse karene, som alle kom fra Varangerområdet. Seks av spillerne kom fra Kirkenes Idrettforening, mens de øvrige kom fra Norild, Polarstjernen og Domen.
Den spilleren som nådde lengst rent sportslig av disse, var Abrahamsen fra Kiberg (og Polarstjernen) som ble norgesmester med Bodø - Glimt og fikk med seg en landskamp for Norge. I kampen mot Ungarn var han imidlertid uheldig, og gitt skylda for ett av målene, og dermed var det slutt på landslagskarrieren for den dyktige målmannen.
En annen dyktig kibergsværing på bildet er Kurt Kandola som var en fryktet midtspiss. Heiet fram av tilhengere i klubbene han spilte for (Domen og Polarstjernen), scoret han en rekke mål.
Det gjorde også nåværende fylkesvaraordfører Arne Pedersen (Polarstjernen og Norild) og Svein Olav Olsen (KIF). Den som imidlertid har flest spilte kamper av spillerne på bildet er KIF`s forsvars-og midtbanespiller, Bjarne Henriksen, som har rundt 450 kamper for klubben.
Stående bak ser vi fra venstre: Bjarne Henriksen, Ovall Myrbakk, Sven Olaf Olsen, Odd Wickstrøm, Jan Erik Berg, Kurt Kandola og Arne Pedersen.
Foran fra venstre sitter: Arnulf Borten, Bjørn Degerstrøm, Sven Arild Wollmann, Jon Abrahamsen og Isak Dørmænen. 
Stående bak ser vi fra venstre: Bjarne Henriksen, Ovall Myrbakk, Sven Olaf Olsen, Odd Wickstrøm, Jan Erik Berg, Kurt Kandola og Arne Pedersen.
Foran fra venstre sitter: Arnulf Borten, Bjørn Degerstrøm, Sven Arild Wollmann, Jon Abrahamsen og Isak Dørmænen.
Dette bildet har vi fått fra Thorstein Ottesen
Dette bildet har vi fått fra Thorstein Ottesen
Dette fotballbildet har vi fått av Thorstein Ottesen
Dette fotballbildet har vi fått av Thorstein Ottesen
Din overskrift
I L DOMENS HISTORIE
En gjennomgang fra 1935 tom aug. 1998
Dette var et bilag til hjemmekampen mellom
DOMEN - BØLGEN 01-08-1998. Fått av Einar Waggelid
IL DOMENS HISTORIi:
Idrettslaget ble starlet 19. juli 1935. Det var Einar Nicolaisen fra Vesterålen som tok initiative! til dannelsen. Han var da på vårfiske i Kiberg, og var en person med fotballerfaring fra før. Det var en ting som for andre her var et ukjent begrep.
Kunngjøringen om oppstart av idrettslag ble gjort pa en vegg, og hadde følgende tekst:
"IDRETTSLAG FORSØKES OPPSTARTET PÅ KIBERG. FRAMMØTE .........OSV.
Oppslaget var på beskjedne 8 x 15 cm, men til tross for dette møtte det fram 70 idrettsinteresserte menn (ingen kvinner!) til møtet. Idrettslaget ble en realitet, og fikk navnet KIBERG AIL (Kiberg Arbeideridrettslag). Birger Stenersen ble lagets forste formann (han er i dag bosatt i Bardu, og er æresmedlem i IL Domen), Einar Nicolaisen ble oppmann, mens Paul Georg Mathisen ble valgt som kasserer (også han er i dag æresmedlem).
Når det gjelder Einar Nicolaisen kan vi betegne han som en fremragende fotballtekniker. Dessverre fikk ikke han nok tilslutning til sin måte å spille fotball på, istedenfor var det fart og kraft som ble varemerket. Trenerens forsøk på å lære de andre lover og regler, samt hvordan de burde plassere seg på banen ble sett på som uviktig da. Det sier seg sjøl at treneren gikk lei, og han forlot Kiberg en stund etter. Likevel var Kiberg AIL da kommet så langt, at konturene av et fremadstormende lag var synlige.
I tiden for idrettslaget kom igang, var det vanlig med lørdagsfest, hvor klunk, denatured sprit og hjemmebrent var vanlige drikker. Til festen hørte også slagsmål med til ingrediensene, ofte med de samme aktører som vi etter hvert så på fotballbanen. Kiberg AIL hadde ikke eksistert lenge før de samme personer ble idrettskamerater, og overskuddet som tidligere hadde gatt med til slagsmal ble lagt igjen pa banen. Kort sagt; Slasskjempene ble idrettskamerater!
Første fotballkamp ble arrangert sensommeren 1935, med Golnes som motstandere. Resultatet ble tap med 1-17, og dette etter at Golnes var enige i å redusere målantallet med 4 mål! Vårt ene mål kom på straffespark, publikum (minst 100) jublet høyt, og alle var fornøyde. Fotballutstyret til Kiberg besto av beksømstovler, og skjorter av ymse slag. Men artig var det!
Slik så laget som møtte Golnes ut:
Edvin Jensen
Oskar Johnsen Thoralf Mathisen Georg Mathisen
Athur Nilsen Reidar Vasshaug
Ragnar Paulsen Konrad Laidi (Nicolaisen)
Harald Jakobseb Birger Stenersen Bernhard Abrahamsen
For å plassere disse kan vi kort nevne:
Edvin Jensen var bestefar til en av dagens spillere, Per-Arne Jensen. Oskar Johnsen var halvbror til Marie Sørensen. Thoralf Mathisen var far til Arnold og Frida Mathisen. Georg Mathisen kjenner vi jo alle, mens Arthur Nilsen var bror til Fridtjof Nilsen. Ragnar Paulsen var bl.a. bror til Asbjørn, Erling Paulsen og Åshild Bogdanof. Konrad Laidi var halvbror til Hedvig Jensen. Reidar Vasshaug var onkel til Sverre Vasshaug. Harald Jakobsen var far til Steinar Jakobsen. Birger Stenersen er bror til Gerd Eriksen, og gift med søster til Willy Pedersen. Bernhard Abrahamsen var far til Ruth Solveig Abrahamsen.
Laget stilte i kretsserien for første gang i 1937. Fram til krigen var det flere formenn i Kiberg AIL. Vi har allerede nevnt Birger Stenersen, og foruten han kan vi nevne Terje Nilssen (forfatter, i dag bosatt i Varangerbotn). Otto Larsen (dro til Russland i 1940, fikk etter krigen 10 års fengsel der, men kom hjem igjen etter dette) og Paul Georg Mathisen.
Vinteren 1936 startet skitreningen opp. Forste skirenn gikk også samme vinter, med formannen som vinner. Han var en meget dyktig skiløper, med god teknikk. Nr. 2 i rennet ble Adolf Karila. Foruten Birger Stenersen, gjorde ogsa Bernhard Abrahamsen, Bjarne Bendiksen, Torodd Borch og Rolf Halvari seg sterkt gjeldende i kretsrenn med deltakelse fra hele fylket. På jentesiden var Snefryd Sundkvist suveren innen skirenn.
1938 arrangerer ogsa Kiberg AIL Finnmarks mesterskapet på ski. Litt av en prestasjon når vi tenker tilbake på at laget da hadde eksistert i bare 3 år. Det deltar en rekke skiløpere fra hele fylket, bl.a. fra Alta og Hammerfest, men en lokal vinner fikk vi iallefall i form av Bernhard Abrahamsen pa 3 mila. De langveisfarende gjestene ble innkvartert både privat, men også i rorbuer. Altså ingen direkte hotellstandard. En annen som framhevet seg på skiarenaen i denne perioden (-36 og utover), og som vi beklageligvis glemte navnet på sist, var Rudolf Bendiksen.
I løpet av 1938 blir flere idrettsgrener satt på programmet. Organisert innendørstrening (med Terje Nilssen som leder) ble grunnleggende for bade fotball og ski.
Samme Nilssen ble forøvrig kretsmester i friidrett (løp) dette året. Forsøkene på å innføre boksing og bryting ble ikke noen suksess, men volleyball for damer ble til gjengjeld en veritabel fulltreffer. Gutta trente sammen med jentene, noe som førte til fart og kraft i spillet. Resultatet av denne treningsformen ble at damelaget slo ut storfavorittene Vardø i første kamp i finalen. Deretter fulgte Sørild (fra Kirkenes), et teknisk godt lag, men Kiberg AIL-jentene seiret pa sin fysikk under finalen, og ble kretsmestere. Dette var idrettslagets første lagmesterskap overhodet, og det var igjen med fart og kraft det skulle skje.
Disse ble kretsmestere i volleyball i 1939:
Magnhild Abrahamsen (var gift med Sigvald Abrahamsen, og soster til Oddny Johnsen). Torgun Paulsen (var soster til Edvin Sørensen). Maud Grøver (bor nå i Båtsfjord, var gift sammen med Rudolf Bendiksen). Fernanda Bendiksen (nå Kristiansen). Solveig Pedersen (nå Jomisko og søster til Willy Pedersen), og Snefryd Hansen (nå Sundkvist). De fire sistnevnte lever fortsatt og 3 av de bor enna i Kiberg.
I det hele tatt hadde Kiberg AIL en sterk vekst i årene frem til krigen, og laget ble da også tatt opp som medlem i Norges Fotballforbund (NFF) i 1940. Etter krigen stod imidlertid laget ribbet for alt. Dog hadde en del av lagets medlemmer tidlig i 1945 startet opp arbeidet med å skaffe stedet en tidsmessig idrettsplass. Rudolf Bendiksen syklet fra Kiberg til Ekkerøy/Vadsø, fikk kontakt med jordsalgsformannen, og ble på en forunderlig mate gitt grønt lys for ervervelse av nødvendige arealer for et idrettsanlegg.
Arbeidet med anlegget kom senere inn i organiserte former, og da vil vi spesielt fremheve formann Haldor Rasmussen. Dette understrekes ekstra ved at davæerende idrettsgeneral Rolf Hofmo besøkte Kiberg i 1947. Han roste laget, også over lokalradioen, for den måten arbeidet var utført på. Spesielt var han imponert over at gresstorv som var spadd ut av arealet, var blitt benyttet til gresskledning av omradet rundt banen. Dette var noe en sjelden var vitne til, og anlegget la da ogsa grønnkledd og fint de første årene etter at det var blitt tatt i bruk. En landevinning!
Fotballen opplevde en blomstringstid etter at banen var kommet. Flere spillere hadde utmerket seg til da, og vi nevner: Harald Jakobsen, Bernhard Abrahamsen, Olaf Mathisen, Frans Malin, Kåre Andreassen, Georg Mathisen og Thorleif Pedersen. Noe senere kom Thorleif Johnsen, Hakon Rautio, Oddvar Støme, Eivind Sørensen og Ivar Rautio ogsa til. De fleste av disse ble da også kretsmestre i -49 eller -53, ja, de fleste faktisk begge ganger.
Året for det første kretsmesterskapet skiftet Kiberg AIL navn til det vi kjenner igjen i dag; IL Domen. Det var derfor under dette navnet vi ble kretsmestere i -49. Domen stilte i klasse B, som var den nest høyeste «divisjonen» i Aust-Finnmark Fotballkrets. Denne klassen inneholdt 3 avdelinger, en for Sør-Varanger området, en for området fra Vadsø og innover, mens den siste var for kysten av Nord-øst Varanger. Fra sorsiden var Jakobsnes avdelingsvinnere, mens Polarstjernen vant sin avdeling. Det gjorde da også Domen i sin.
Semifinalen ble arrangert mellom Domen og Jakobsnes. Kampen gikk pa flyplassen i Svartnes, da banen ikke var ferdig her i Kiberg. Det ble tatt kontakt med flyvåpenet for å få godkjennelse til å bruke banen, deretter ble målene satt opp, og kampen kunne starte. Det ble seier for Kibergs-gutta med 3-0, og gjennom hele sin avdeling, samt Semifinalen, greide Domen det kunststykket å ikke slippe inn mal! I finalen (som gikk i Vadsø, men med Domen som arrangør) møtte vi Polarstjernen. Her kom også de første baklengsmålene for sesongen, men seieren ble likevel av den klare, med 4-2.
Oppvarmingen forut kretsfinalen i Vads0 i -49 var strevsom nok. Banen f!øt av vann, og spillerne måtte alle ta i et tak for at kampen kunne avvikles. Da den kom igang møtte det fram mye folk, og som en takk for solid innsats, spanderte IL Domen middag på spillerne da seieren var et faktum. Vi nevnte det forrige gang, men gjentar det gjerne; det var Polarstjernen som ble slått 4-2 i finalen.
IL DOMEN ble altså kretsmestere i 1949. Dette var et godt voksent lag sammenliknet med de som i dag spiller fotball. På denne tiden var det ikke tradisjon for at det deltok spillere under 20 år på a-lagene, og dette var da også tilfellet for Domens del. Lagets yngste var Thorleif Johnsen, en spiller som vi forøvrig skal komme tilbake til ved en senere anledning.
Her er laget som ble kretsmestere i -49 (alder i parentes):
Thorleif Pedersen (25)
Leif Mathisen (22) Thorleif Johnsen (21)
Harald Jakobsen (32) Olaf Mathisen (27) Svein Johnsen ()
Kare Andreassen () Paul G. Mathisen (31)
Edvin Sørensen (23) Franz Malin (30) Håkon Rautio (23)
Av disse elleve, er fortsatt 5 gjenlevende. Disse er, foruten de tre brødrene Mathisen, ogsa Håkon Rautio og Thorleif Pedersen. Sistnevnte er Mildrid Wagelid sin yngste bror, og er nå bosatt i Fredrikstad.
De andre som deltok er vel kjent nok, vi kan kort nevne at Svein Johnsen var bror til Thorleif Johnsen, og at han ogsa var gift med Oddny Johnsen. Kåre Andreassen kom til Kiberg fra Alta. Han var datter av Ingeborg Leinan som igjen var gift med Randolf Sørensen (søsken-barnet til Edvin Sørensen).
Det var flere som også utmerket seg på fotballbanen i denne perioden, men som av ulike årsaker ikke ble kretsmestere i -49. Her kan nevnes; Oddvar Larsen, Åge Malin, Rudolf Rautio, Ivar Rautio og Fridtjof Nilsen.
Flere av våre daværende kretsmestere utmerket seg også innenfor andre idrettsgrener. Av de nålevende kan vi nevne at Leif Mathisen har bl.a. skimerket i emalje, marsjmerket og også skarpskyttermerket. Håkon Rautio og Thorleif Pedersen (ogsa kalt «Lillegutt») har skimerket i gull og svømmeutmerkelse.
Året etter havnet vi i avdeling med Golnes, Nybrott (Skallelv) og Ekkerøy. Dette året maktet ikke vi a bli avdelingsmestere, men ble slått av Golnes. De tapte forøvrig kretsfinalen det året mot Jakobsnes med 2-4.
Avdelingsmestre ble vi likevel allerede i 1951. I kretsfinalen det året møtte vi Polarstjernen. Denne gangen ble det som sist også 4-2, men med Jakobselv-gutta som de seirende.
I -52 vant vi også vår avdeling, men tapte semifinalen mot Polarstjernen med 3-5. Finalen ble vunnet av Polarstjernen med 2-1 over Jakobsnes.
Dette viser tydelig at vi hevdet oss godt i disse etterkrigsåra pa fotballbanen.
Så kom året 1953, og Domen skal igjen bli kretsmestere. Som vinner i var avdeling møter vi Norild og Jakobsnes i sluttspillet. Semifinalen går mellom Domen og Jakobsnes, en kamp vi vinner 6-3. I finalen er det ingen bønn. Norild blir slått med 4-0, og mesterskapet er klart.
Disse ble kretsmestere dette året: (* ble også mestre i -49)
Ivar Rautio
Svein Johnsen* Aage Malin
Harald Hansen Thorleif Johnsen* Rudolf Rautio
Fridtjof Nilsen
Harald Jakobsen*
Frantz Malin"
Håkon Rautio*
Edvin Sørensen*
De fleste av disse er vel kjent nok, noen er nevnt før og for a fullføre kan vi kort nevne at Harald Hansen er halvbror til Bjarnhild Bendiksen og Terje Hansen.
Som vi ser var 6 av spillerne også mestre i -49, og blant disse er våre tre angripere. Det som kjennetegnet spissene våre var at alle tre helst ville ha ballen langs bakken. Uansett, mål ble det som oftest, og bedre malscorere har Domen knapt hatt noen gang.
Under var gjennomgang av Domens historie kommer vi ikke utenom å nevne de tre brødrene Mathisen. Alle vi har snakket med fremhever det arbeidet disse gjorde for idrettslaget fra begynnelsen til langt oppover 60 og 70-tallet. Leif både som spiller, men kanskje mest på det administrative plan. Olav som kunne spilt fotball hvor som helst og utmerket seg. Han begynte som friidrettsmann, og spilte centerhalf fast 1-2 sesonger etter at han hadde sluttet å trene. Og Georg da. Han blir av flere kjennetegnet som en stor fotball-leder, og selv da han hadde lagt opp støttet han opp om laget og hadde stor moralsk betydning for spillerne. Felles for alle tre er deres fortsatte interesse for laget, og selv i dag er de med på å støtte opp om dagens spillere ved trofast å møte på våre kamper. En takk til dere alle tre.
Selv om vi ikke fikk flere kretsmesterskap for i -72, lå ikke fotballen nede i denne tiden. I årene etter -53 hadde kanskje Domen sitt beste lag noensinne. Fra før har vi nevnt Thorleif Johnsen, Ivar Rautio og Oddvar Støme, men flere kom til og utmerket seg også for klubber utenfor Kibergs grenser. Her kan vi nevne Einar Wagelid som etterhvert også stod fram på et godt Buskerudlag, Hallvar Rasmussen som ble fast senterløper på Alta IF, Johnny Sundkvist og Paul Sagatun som spilte glimrende for Norild. Vi må heller ikke glemme Frans Salamonsen (sønn av Ferdinand). Frans hadde et utrolig talent og var svært dyktig. Desverre mistet Domen han, men dette nok til klar fordel for Frans selv som fikk utviklet sitt talent under større og langt bedre fotballmiljø. På tross av sin beskjedenhet ble han en meget dyktig vingspiller, og nådde langt, også han i Buskerud. Mest suksess har vel likevel Jon Abrahamsen hatt. Å få stå i mål på det norske landslaget er ikke alle forunt.
Av andre som spilte fotball nevner vi; Frank Sundkvist, eldre bror til Johnny, Steinar og Geir. Nå jobber han som helse- og sosialsjef i Bærum. Torstein Paulsen, Fritz Strige (nå bosatt i Trondheim) og Eirik Wagelid.
I alle disse årene etter krigen og til langt opp mot i dag ble idretten en identitet for Domen. Alle, fra Komagvaer og utover følte en stolthet for laget sitt, noe en kanskje kan se i at ingen tok overgang til naboklubber som f.eks. Vardø. Uten tvil kan vi slå fast at idrettslaget i denne tiden hadde en samlende effekt for lokalsamfunnet, og en klar positiv betydning for stedet Kiberg.
Skimiljøet tok seg også opp pa slutten av 50-tallet. Oddvar Støme stod fram og tok opp arven etter de suksessrike forkrigsårene innenfor ski. Oddvar var utdannet skiinstruktør, som den ene av åtte i hele Nord-Norge. Mange deltok, og flere viste flotte ferdigheter, her velger vi a trekke fram Steinar Jakobsen, Inge Solstad og Trond Mikkelsen. Likevel var det flere som deltok med stor vilje og lyst, og vi nevner Aage Hansen, Roger Halvari, Jakob Mikkelsen, Magnar Mathisen, Olaf Sørensen, Tore Solstad, Steinar B. Jensen, Øystein og Alf-Martin Jensen.
Denne gangen bringer vi et bilde fra et meget godt fotball-lag. Laget ble aldri kretsmestere, men etter å ha levert inn en protest fikk de dog tittelen som avdelingsvinnere.
Vi bringer her Fotballforbundets dom i sin helhet, men når det gjelder ny semifinalekamp mellom Domen og Jakobselv IL kjenner vi ikke historien videre. Kanskje kan noen av de involverte hjelpe oss her? Laget er iallefall avbildet på neste side(se under).
IL Domens appell over Aust-Finnmark Fotballkrets avgjørelse om at Golnes IL blir å betrakte som avdelingsmester i klasse B 1958.
Appellen er formelt i orden. Saken kan resymeres slik: I kretsserien klasse B 1958 var følgende lag anmeldt: IL Domen, Flyvåpenets BK, Golnes IL og Vardø IL. Kampene ga følgende resultater:
Vardø - Domen 4 - 3 Domen - Vardø(ikke spilt)
Golnes - Flyvåpenet 8 - 0 Flyvåpenet - Golnes(ikke spilt)
Domen - Golnes 5 -1 Golnes - Domen 3 -1
Flyvapenet - Vardø(ikke spilt) Vardo - Flyvåpenet(ikke spilt)
Vardø - Golnes 0 - 5 Golnes Vardø(ikke spilt)
Domen - Flyvåpenet 6 - 0 Flyvåpenet Domen(ikke spilt)
Kretsstyret fattet avgjørelse om at alle de ikke spilte kamper skulle dømmes 0-0 med poengdeling, og etter dette blir Golnes IL avdelingsmestere. Denne avgjørelsen appellerer Domen IL til forbundsstyret.
Forbundsstyret vil bemerke:
Forbundsstyret har brakt i erfaring at grunnen for de ikke spilte kamper var at Vardø IL og Flyvåpenets BK ikke kunne stille lag. Etter kamp reglementets § 13 skal en klubb utelukkes fra den hele konkurranse dersom den uten gyldig grunn trekker seg eller uteblir fra en berammet kamp, i hvilket tilfelle alle de kamper laget har spilt, annulleres
At en klubb uteblir fra en kamp fordi den ikke har nok spillere til å stille lag, kan ikke betraktes som gyldig med mindre klubben beviser at det er ekstraordinasre forhold som har gjort seg gjeldene.
I dette tilfellet skulle kretsstyret straks tatt opp til behandling Vardø IL's og Flyvåpenets Bk's uteblivelse fra kampene, og utelukket lagene fra den hele konkurranse. Den avgjørelse kretsstyret har tatt med poengdeling og resultat 0 - 0 i de ikke spilte kamper, har ingen hjemmel i vår lov.
Samtlige kamper for Flyvåpenets BK og Vardø IL blir a annullere, og de
tellende kamper blir da:
Domen - Golnes 5 -1, Golnes - Domen 3-1
I henhold til foranstaende treffer forbundsstyret følgende beslutning:
Appellen godtas. Aust-Finnmark Fotballkrets' avgjørelse oppheves. Avdelingsmester 1958 blir IL Domen med 2 poeng og resultat 6 - 4. Kretsstyret palegges å beramme ny semifinalekamp i klasse B mellom IL Domen og Jakobselv IL. Appellgebyret returneres.
Din overskrift
Forts. av Domen Historie
Vi har tilbakelagt 50-årene, og er kommet fram til 60-tallet. I 61-sesongen har avdeling B i Aust-Finnmark Fotballkrets 3 avdelinger. Sør-Varanger med en pulje, mens vi på nordsiden har to. I vår pulje vinner vi, og motstanderne heter AK-54 fra Vardø samt Vardø B. Vi går ubeseiret gjennom gruppespillet, og møter den andre gruppevinneren fra nordsiden i semifinalen. Motstander er Golnes, og kampen taper vi med 2-3. Golnes taper forøvrig kretsfinalen mot Sandnes med 1-5 senere.
Året etter blir vi nok en gang slått av Golnes, men da i gruppespillet. Vi blir bare nr. 3, også slått av AK-54. I klasse A (divisjonen høyere enn oss) blir forøvrig Vardø kretsmestere dette året.
Også i 63-sesongen blir Golnes for harde. Vi blir nr. 2 i var pulje, bare slått av Golnes, som forøvrig kommer helt til kretsfinalen, der med tap 0-1 mot Bølgen. Vardø B som også var i var avdeling trekker laget sitt.
64-sesongen er en milepæl for nord-norsk fotball. For første gang heter det 4. og 5.divisjon også her, mot klasse A og B f0r. Vardø vinner 4. div. dette året og blir kretsmestere. I vår divisjon (femte) blir Kirkenes B kretsmestere, men DOMEN rykker opp i 4.divisjon som beste rene lag i denne divisjonen. Noen hevder at vi dette året spilte kretsfinale mot Kirkenes B, mens andre igjen mener at dette er galt. Kan noen hjelpe oss her?
Debuten i 4.divisjon skjer altså i 65-sesongen. Den til da høyeste divisjon DOMEN noen gang hadde vært i. Vi møter Sørild (som til slutt blir kretsmestere), Vadsø/Turn, Sandnes, Polarstjernen og Bjørnevatn. Vi vinner kun to kamper, begge hjemme mot henholdsvis Polarstj. med 1-0 og Bj.vatn med 4-1. Tilsammen scorer vi 12 mal pa 10 kamper, og bare to av målene kommer pa bortebane (2-2 mot Bj.vatn). Vi beholder plassen, mens Bjørnevatn rykker ned.
Året etter går ikke stort bedre. Vi vinner ikke en eneste kamp, havner sist, men berger plassen da Kirkenes B. trekker laget sitt foran 67-sesongen. Vardø som hadde ligget i 3.divisjon disse årene måtte etter denne sesongen ta det tunge steget ned en divisjon, og dermed er det klart for et historisk møte mellom Vardø og DOMEN i samme divisjon i 67.
For a illustrere hvor lav status fotballen hadde her nord, og i Finnmark spesielt, kan vi nevne at 1966 er det første året hvor lag fra Nord-Norge kan delta i den ordinære Norgescupen (NM). I årene før hadde lagene her oppe vært nødt for å ha et eget nord-norsk mesterskap.
Sesongen i 67 ble altså historisk på den måten at det var første gang i moderne fotballtid at Vardø og DOMEN var i samme divisjon. Det gikk ikke godt for oss dette året heller. Vi vant kun en kamp (3-1 borte mot Polarstj.), hadde 12-55 i målforskjell og altså bare 2 poeng. Vardø vant divisjonen, men tapte kampen om opprykk til landsdelsserien mot Rafsbotn med 1-2 i Vadsø. De ble dermed værende i 4. divisjon, noe også vi ble da Pasvik/Hauk senere trakk seg som vinnere av 5.divisjon i 67-sesongen.
Året 1968 ble på mange måter historisk, og er det ennå. For første, og hittil eneste gang, kommer DOMEN høyere enn Vardø på tabellen. Vi fikk til slutt 4.plass mens Vardø kom på plassen bak. Vi vant tre kamper (begge mot Sørild + en mot Vads0/Turn). Suveren vinner av divisjonen ble Sandnes som rykket opp i landsdelsserien (3.divisjon). Kanskje kan DOMEN dette året kopiere bedriften fra -68 om å bli bedre enn Vardø på slutt-tabellen, sjansen er der, og vi håper at vi kjenner var besøkelsestid.
Sesongen i -69 avvikles nok en gang med DOMEN og Vardø sammen. Serien vinnes av Polarstj. som rykker opp. Vi blir nest sist, og slar kun Bjørnevatn som var nyopprykket for året. Serien blir dette året veldig spesiell ettersom det forekommer mange protester, noe som også rammer DOMEN. I kampen mellom Vardø og DOMEN som ender 0-0 nedlegger Vardø protest på ulovlig bruk av spiller. Vardø får medhold og får begge poengene. Hjemmekampen mot Vardø taper vi med 1-3.
I det sjette forsøket i 4.divisjon skal DOMEN endelig lykkes. Vi blir kretsmestere i 1970, det tredje og så langt siste for klubben. Her finner vi også en av profilene på DOMEN gjennom tidene, Thorleif Johnsen. Thorleif var den eneste som fikk med seg alle tre kretsmesterskapene for DOMEN (49, 53 og 70), en stor prestasjon spør dere oss.
Så er det klart for en presentasjon av våre hittil siste kretsmestere. Mesterskapet var et faktum i 1970, i hard kamp med Polarstjernen. Situasjonen foran siste serieomgang var at Domen og Polarstjernen lå likt på tabellen i poeng, men at Polarstjernen ledet på målforskjell. Mens Domen hadde bortekamp i Berlevåg, hadde Polarstjernen på papiret enklere motstand i hjemmekampen sin mot Båtsfjord. Domen regnet med at Polarstjernen kom til a vinne sin kamp, og gikk hardt ut i Berlevåg for å vinne sin kamp så mye som mulig, slik at de evt. kunne vinne serien pa målforskjell. Etter 10 minutter stod det 4-0 til Domen, og da trodde alle det skulle gå. Imjdlertid kom det ikke flere mål, og spillerne regnet med at slaget var tapt. På tur hjem traff de spillerne fra Båtsfjord, og vi kan tenke oss jubelen Kibergsgutta kom med da det var klart at Båtsfjord hadde tatt poeng fra Polarstjernen på bortebane.
Følgende spillere ble kretsmestere, og er navngitt på det store
diplomet: Gudmund Eriksen
Hakon Bendiksen-Knut Bendiksen - Svein Kandola- Yngvar Rasmussen
Jørgen Forsberg Geir Sundkvist
Alf R. Strige - Thorleif Johnsen - Jan V. Karlsen - Dagfinn Jensen
Torgeir Malin Jakob Mikkelsen
I tillegg vet vi at bade Leif Ivar Grøver og Magnar Mathisen spilte dette året, men at de 13 som ble nevnt på det store diplomet, var de som hadde spilt flest kamper for DOMEN den sesongen. Det var kun 13 stykker som fikk lov til å stå her av fotballkretsen.
Kanskje ikke alle kjenner disse navnene, sa her følger en kort oversikt. Gudmund døde for kort tid siden, og bodde i Kiberg. Håkon, Jørgen, Geir og Jakob bor alle fortsatt i kommunen var. Knut Harald Bendiksen jobber i dag i Telenor i Vadsø mens Svein Kandola er bosatt i Honningsvåg, og har fortsatt tilknytning til fotballen gjennom å være dommer. Yngvar Rasmussen og Jan Viggo Karlsen kom begge fra da nedlagte AK-54 fotballklubb, og mens førstenevnte fortsatt bor i Vardø, har Jan Viggo Karlsen (med utnavnet «pallen») tatt tilhold på Stord. Dagfinn Jensen bor pa Andenes og er sønn av Artur Jensen, og bror til Arnstein Jensen (Nærlie). Torgeir Malin bor i Moss, og er bror til Asle Malin. Han er forøvrig gift med Ingebjørg Larsen (datter til Asta Larsen).
Når det gjelder de to siste, Alf Roald Strige og Thorleif Johnsen, sa døde begge de to så altfor tidlig, henholdsvis i 1988 og 1993, 34 og 65 år gammel. Begge har på hver sin måte betydd enormt mye for IL DOMEN. Alf Roald med sin omsorg, entusiasme og stå-på holdning særlig i arbeidet med barn og unge, men også som en dyktig fotballspiller på A-laget. Vi minnes Alf Roald som en stor person på alle områder, og vi er evig takknemlig for den jobben han nedla for IL DOMEN.
Thorleif er den eneste med alle tre kretsmesterskapene for Domen, og en innsats for laget gjennom 39 ar sier vel sitt. Han var kjennetegnet som en hard, men fair fotballspiller. Thorleif gjorde seg kjent over hele Finnmark med sine harde skudd, og det fortelles historier om at han faktisk har skutt keeperen i mal på straffespark. En tid trente han ogsa DOMEN, og han var kjent som en hard trener. I et intervju med Finnmarken fra 1984 takket han DOMEN for alle de fine årene han hadde hos oss, men det spørs kanskje om det ikke er vi som er en stor takk skyldig til Thorleif. Et bevis på sin trofasthet overfor DOMEN fikk Thorleif av oss i 1966, med en fotballspiller i miniatyr, samt inngraveringen: «Th. Johnsen. For fin innsats innen I.L.Domen i 25 år».
Foruten bildet fra mestrene i 1970, som vi bringer på neste side, vil vi nå konsentrere oss om perioden fram til i dag. Etterhvert ble DOMEN sart avhengige av personer utenfor bygda for å kunne stille lag, en situasjon som nok for bestandig vil være det aktuelle for oss. De første årene rekrutterte vi spillere fra flyvåpenet, senere har også andre vardøvaæringer kommet til. De siste arenen utgave av IL DOMEN har jo en 50/50 fordeling mellom kiberg- og vardøvaeringer.
Selv med seier rykket ikke DOMEN opp året etter. Seriesystemet ble lagt om, og dette rammet oss. Det har vært vanskelig å få opplysninger om årene 71, 72 og 73, men i 1974 var vi iallefall i 4.divisjon. Vardø B vant divisjonen, men tapte kretsfinalen med 3-5 mot Sørild. Vi rykket likevel opp i 3 divisjon som beste rene lag i 4.div. I 3.div. ble Vardø A. kretsmestere, og året etter ble debutsesong i 2.div. En stor prestasjon.
Dette ble ogsa Vard0 sitt eneste ar i den divisjonen. Laget kom faktisk foran bade Honningsvag og Hammerfest, men rykket likevel ned. For var del slo vi Golnes og Bj0rnevatn pa tabellen, ble nr. 6, men rykket dessverre ned. Vinner ble Vads0/Turn.
Sa var det verre med fakta fra 76. Vi deltok i 4. div, men sluttplassering har vasrt vanskelig a skaffe. I -77 ble vi nr. 5 i 4.div. hvor i alt 8 lag deltok. Kretsmester ble Golnes, som rykket opp i S.div. Her var Vard0 denne sesongen, og kom midt pa treet.
Dette ble ogsa Vard0 sitt eneste ar i den divisjonen. Laget kom faktisk foran bade Honningsvag og Hammerfest, men rykket likevel ned. For var del slo vi Golnes og Bj0rnevatn pa tabellen, ble nr. 6, men rykket dessverre ned. Vinner ble Vads0/Turn.
Sa var det verre med fakta fra 76. Vi deltok i 4. div, men sluttplassering har vasrt vanskelig a skaffe. I -77 ble vi nr. 5 i 4.div. hvor i alt 8 lag deltok. Kretsmester ble Golnes, som rykket opp i S.div. Her var Vard0 denne sesongen, og kom midt pa treet.
Din overskrift
Historien fortsetter
I -78 fikk vi for første gang se konturene av de framtidsproblemene DOMEN kom til å stå overfor. Laget mistet mange spillere og hadde dårlige treningsforhold, og valgte å ikke stille lag dette året.
I -79 kunne vi stilt i 5.div, men valgte å begynne helt pa nytt i 6. divisjon. Vi stilte med nesten helt nytt mannskap, og hadde bare igjen 3 fra laget i -77. Vi kom pa 3. plass, men var likevel klare for opprykk. I 4.div. rykket Vardø ned, og nok en gang skulle disse to lagene møtes i samme serie året etter.
Året 1980 ble litt spesiellt. Ikke hva det rent resultatmessige gjelder, men mest for at dagens vardøordfører Hermod Larsen spilte for oss. Vi berget oss såvidt, mens Vardø rykket opp. Dette laget har vi et bilde av, men må vente til årsheftet før vi kan presentere dette.
I -81 ble det nok et svart år for DOMEN. Vi måtte trekke oss fra 5. div på grunn av mangel på folk, og til og med det tradisjonsrike skirennet «Vårspretten» som vi arrangerte sammen med Vardø viste synkende deltakelse. Mest bemerkelsesverdig var det kanskje at nåværende keeper Oddvar Wiig på årsmøtet dette året ble valgt inn som formann. Forøvrig landets yngste.
I -82 prøver vi oss igjen, nok en gang i 6. divisjon. Vi ble nr. 2, og beste rene lag, men avsto fra å møte Sats 72 fra Båtsfjord i kamp om opprykk. Begrunnelsen var nok lett å skjønne. Styret ville heller prøve å stabilisere seg gjennom nok et år i 6. div. Årsmøtet senere dette året valgte inn Jørgen Forsberg som leder, en oppgave han med noen korte opphold inn imellom har hatt siden. Det er dermed ikke tvil om at hans arbeid gjennom de siste 14 årene har bidratt til at det fortsatt er aktivitet i DOMEN.
Av andre ting å merke seg i disse årene nevner vi at det er svært få klubber forunt å ha landslagsfolk i sine rekker. Enda færre får fram VM og OL-vinnere. DOMEN har klart begge deler. De fleste skjønner sikkert at vi nå tenker pa Jon Abrahamsen og Terje Roe Hansen.
Vi avsluttet vår gjennomgang sist med å trekke fram to idrettspersonligheter, som begge har sin bakgrunn gjennom DOMEN.
Jon Abrahamsen, opprinnelig kibergsgutt, var keeper i toppdivisjonen gjennom flere sesonger for Bodø/Glimt. Han oppnådde over 300 kamper, og ble NM-mestere for samme klubb i -75, og spilte også europacup for Glimt. I -81 ble han den første fra Finnmark som ble uttatt pa landslaget. Han spilte for DOMEN både gjennom småguttelaget, guttelaget og A-laget, og tok i -69 overgang til Polarstjernen sammen med Kurt Kandola. Det er verdt a merke seg at det var i DOMEN grunnlaget ble lagt, og han ble tidlig spådd en stor karriere mellom stengene. Karrieren ble avsluttet etter sesongen i -83, og han er nå bosatt i Bodø.
Terje Roe Hansen har gjort klubben og ikke minst stedet kjent ute i verden. Som blind friidrettsutøver kan han skilte med medaljer av edleste valør bade fra VM og OL. Han hadde også verdensrekorden i spyd for blinde en stund, noe som er et eksempel på at det nytter å stå på selv med et så stort handikap som det Terje har. Dette viser at en også kan slå igjennom selv om en kommer fra en utpost ut mot det store hav. Terje har også vært styremedlem i IL DOMEN.
Når det gjelder fotball er vi kommet fram til året 1983. Vi deltok nok en gang i 6. divisjon uten å oppnå topplassering.
I 1984 ble det ikke meldt på noe lag i serien, men i 1985 skulle vi derimot vinne 6. divisjon, noe som vel ikke la en demper på 50-årsjubuileet. Vi vant på mange måter takket være Torbjørn Sørensen. Han secret dette året 25 mål, og fikk fortjent nok karakteristikker som en rask, teknisk og skuddsikker angrepsspiller. Vi rykket altså opp til 5. divisjon, men det skulle ikke nødvendigvis bety noe positivt for oss. Trener den gang var Tom Johansen fra Vardø.
Foran sesongen i -86 var treningsoppm0tet rett og slett elendig. Dette ga utslag i dårlige treningskamper med 4 tap, og usikkerheten begynte å bre seg i laget. At hjemmekampene i tillegg måtte spilles i Russevika (grunnet byggingen av Grendehuset) gjorde vel ikke sitt til at det hele ble lettere. Likevel berget laget plassen med et nødskrik (10. Plass), og havnet tredjesist i divisjonen. Lagets trener den gang har forøvrig
nettopp lagt fotballstøvlene pa hylla, og
navnet bør være kjent for alle, Kjell-Odin Larsen. Året sett under ett ble likevel et aktivt år for IL DOMEN. Mange var involverte i arbeidet med nybanen og Iysløypa, og på det sportslige området var det stor oppslutning omkring såvel smagutte- som miniputtelaget.
Året etter (-87) ble Tom Johansen fra Vardø nok en gang engasjert som trener. Laget hadde foran sesongen mistet mange spillere, og Finnmarken karakteriserte det på denne maten foran sesongstart; "Har slått sprekker". Pa mange måter fikk de også rett, og 1. juli samme ar måtte Domen trekke laget fra serien.
Forsøket pa å få til et lag i -88 ble med forsøket. Noen ville veldig gjerne, men som stamme betraktet ble det for tynt, og DOMEN valgte å ikke melde på lag i serien. I -89 og -90 var det derimot lag. Likevel forløp begge årene uten nevneverdig suksess. I -89 spilte laget i 6. divisjon, mens det året etter het 5. divisjon da innføringen av Tippeligaen i Norge var et faktum.
Så kommer vi til den tidligere så mye omtalte 91-sesongen, og nok en gang var Tom Johansen hyret inn som trener fra Vardø. Det tok da heller ikke lang tid før resultatene kom. Hvordan det gikk kjenner vi alle. Vinnere av 5. divisjon, og kretsfinale i Lakselv som dog endte med tap 1-3 for Billefjord. En unnskyldning for å tape skal en jo som kjent ha, og her nevner vi at kampen gikk pa kunstgress, et underlag Billefjord var vant med, men som DOMEN kun hadde spilt en kamp pa før.
Dermed var DOMEN klar for opprykk til 4. Divisjon, mens Vardø såvidt berget plassen i 3. divisjon. Noe lag skulle imidlertid ikke se dagens lys i -92. Uroligheter preget både Vardø IL og IL DOMEN utover høsten 91. Det ble diskutert sammenslåing, og lokalavisen Finnmarken hadde flere oppslag omkring saken. I mars -92 ble det så klart at DOMEN valgte a trekke sitt lag. Forsøket i -93 på et sammensatt lag med Domen/Vardø ble ingen suksess. Kun 2-3 spillere fra Kiberg deltok på det som skulle være et rekrutteringslag for Vardø sitt A-lag i 3. divisjon. Etter dette var det stille på fotballfronten helt fram til i 1996 hvor laget siden den tid har stilt i 5.divisjon. Denne sesongen (98) har imidlertid vært tung for laget, så framtiden for fotballen i Kiberg er høyst usikker. Også større steder enn Kiberg sliter, og steder som Berlevåg og Båtsfjord har heller ikke lag denne sesongen, Berlevåg har for øvrig ikke hatt det på flere år
Sender et fotballbilde fra 1974. Kamp mellom IL Domen og Berlevåg. Faktisk 4-0 til Domen.
Bakerste rekke fra venstre:
Arnold Mathisen, Håkon Bendiksen, Knut Eriksen, Bengt Eriksen, Svein Kandola, Tor Einar Bendiksen, Halvard Rasmussen(Trener)
Første rekke fra venstre: Halvard Sørensen, Torleif Johnsen, Magnar Mathisen, Helmer (Balta) Karlsen, Geir Sundkvist, Geir Malin, Alf Roald Strige
Bildet har vi fått av Knut Eriksen
Sender et fotballbilde fra 1974. Kamp mellom IL Domen og Berlevåg. Faktisk 4-0 til Domen.
Bakerste rekke fra venstre:
Arnold Mathisen, Håkon Bendiksen, Knut Eriksen, Bengt Eriksen, Svein Kandola, Tor Einar Bendiksen, Halvard Rasmussen(Trener)
Første rekke fra venstre: Halvard Sørensen, Torleif Johnsen, Magnar Mathisen, Helmer (Balta) Karlsen, Geir Sundkvist, Geir Malin, Alf Roald Strige
Bildet har vi fått av Knut Eriksen
|
|
|
|
|
|
|